Spise seg gravid

Photo: Jenn published by the CC-licence

Jeg har vært dårlig til å bruke denne bloggen... Og nå har vi allerede vært gjennom både forsøk nummer to og tre uten at jeg er gravid. Det vil si - jeg ble bittelitt gravid etter tredje forsøket som var i august. Men så mistet jeg. Vet ikke helt hvor langt på vei jeg var men fikk målt en HCG på 63 før den sank til 14 noen dager senere. Og en uke etter det kom blødningen. Niagarafossen.
Vel. Siden da har jeg ventet på at en ny syklus skal starte, men foreløpig har ikke tanta vist seg og testene er negative. Så det er ikke annet å gjøre enn å vente. Men nå hadde det vært fint å få starte et nytt forsøk snart.

I mellomtiden har jeg kjøpt meg en bok: Spis deg gravid. Så nå driver jeg og skal sette meg inn i hvordan jeg kan redusere insulinet i kroppen for å bli lettere gravid og å slippe spontanabort neste gang det skjer... Skal prøve å holde dere oppdatert om hvorvidt jeg klarer det eller ikke. (Jeg HAAAAATER dietter.)

klar for uttak forsøk nr to

 Illustrasjon: Marcos Chin

I morgen er det uttak igjen. Det andre i rekken for meg.

På UL fredag kunne gyn se ca fem eggposer i venstre eggstokk og ca ni i høyre. Ikke alle var stor nok, hun talte vel ca fem av god størrelse. Så nå blir det spennende å se hva de får ut da i morgen.

Gruer meg. Det var ikke vondt i det hele tatt sist, men er likevel nervøs. Hadde jo håpet at jeg aldri mer skulle trenge å gjøre noe sånt da jeg lå der og ble tømt for egg sist ja. Men sånn ble de ikke. Nå håper virkelig at gullegget dukker opp denne gangen!

Godt å tenke på at på denne tiden i morgen er jeg ferdig - og sikkert på vei hjemover igjen.

2. ferskforsøk

Illustrasjon: Sarah Marina

I morgen er det ultralyd. Spent på hvordan det vil gå. Kjenner meg oppblåst og sprengt så jeg innbiller meg at det må være noen eggposer som er fulle av veske og sprenger på... Håper virkelig legen finner en del i morgen.
ellers ble jeg sykemeldt for halvannen uke i dag pga at jeg fikk urinveisinfeksjon i går. Typisk meg... Håper å bli kvitt dne før uttak!

de vonde diskusjonene

Illustrasjon: Marja Sterenborg

I helgen har jeg vært på storbyweekend i Sør-Europa sammen med tre barndomsvenninner. Deilig med en tur sydover til skikkelig vår og varme! Vi fikk regn på lørdagen - men en aldeles nydelig søndag. Dermed ble lørdagen viet shopping og caféliv mens søndagen gikk med til sightseeing. Skikkelig koselig å henge sammen med gode barndommsvenninner også. 


Men jeg må innrømme at det innimellom ble litt vel mye barnesnakk for en som er ufrivillig barnløs... 
De har alle flere barn - det vil si hun ene har nummer to i magen enda – men ellers tre og fire barn. Og jeg har jo som kjent ingen - og sliter med å henge med i alle samtalene.

Det er jo for det meste koselig å høre historier om barna deres, men jeg faller helt av lasset når man begynner å diskutere barnevogner og annet barneutstyr o.l. Det gjør bare vondt og jeg må snu meg vekk med tårer i øynenen. Vil jo så gjerne være med i diskusjonen - men det har jo dessverre ingen ting med mitt liv å gjøre og jeg har null erfaring og ingen ting å bidra med i en sånn samtale. 

Jeg hadde egentlig planlagt å fortelle alle tre om prøvingen vår. Hun ene kjenner til det fra før, men jeg hadde tenkt at alle kunne få vite det. Men så skal man finne rette tidspunkt og alt det der og så stemte det liksom aldri helt og så endte det med at det bare ble to av de tre som nå vet det. Får ta det med sistemann en annen gang.
Kanskje når alle vet at man slipper så mye sånt vondt snakk....? Kanskje de klarer å ta litt hensyn da.

vår historie

Illustrasjon: Marcos Chin

Jeg har bestemt meg for å begynne å skrive en blogg om vår vei mot det ønskede barnet vårt, og begynner med vår historie:

Jah, så skulle det ikke bli så lett som man hadde ønsket seg – det å bli foreldre. Da vi bestemte oss for å starte prøvingen opplevde vi at det ene venneparet etter det andre ble gravide med naturmetoden i sine første prøveperioder.
Javelin-mannen trodde at vi skulle bli like heldige, men jeg var mer realistisk og tenkte det gjerne kunne ta opp mot et år. Ja. Så feil kan man altså ta.

Nå nærmer vi oss tredje året. Flere av dem som fikk barn i starten av vår prøvekarriere er nå i gang med andre omgang. Mens vi venter. Og venter. Stadig flere grå hår dukker opp sammen med aldersrynker rundt øynene. Og vi venter.

Ekstra trist er det at vi ønsket å starte prøvingen alt for 5-6 år siden. Dessverre fikk jeg en parasitt med alvorlige følgesykdommer som gjorde at vi ikke turte tenke tanken på å bringe barn inn i tilværelsen. Da jeg etterhvert begynte å komme meg og vi gjerne ville begynne å prøve fikk jeg beskjed om at jeg hadde celleforandringer og måtte utredes nærmere for mulig operasjon. Det som bare burde tatt noen få måneder fra første påvisning og til endt operasjon, tok godt over et år pga rot i systemet. I mellomtiden hadde vi ventet og ventet og ventet. Etter koniseringsoperasjonen ble det enda noen måneder med venting, for å være sikker på at alt vart fjernet. Men til slutt fikk vi grønt lys av legen.

Siden da har det blitt nærmere tre års resultatløs prøving uten at det er funnet noen feil på verken meg eller Javelin-mannen. UFB-ere ble vår nye benevnelse.

Våren 2010 fikk vi endelig sendt inn søknad om IVF-behandling.
November 2010: 1. forsøk – negativt
Februar 2011: 1. frys - negativt
April 2011: 2. forsøk